En drøm går i oppfyllelse for meg og Glenn ; KJERAGBOLTEN !! :-)
Jim-Åge guider oss opp, han har heller ikke vært helt oppe ved steinen som er kilt fast mellom fjellet. Vi parkerer ved "ørneredet", hvor denne spektakulære restauranten er bygget på ca 640 moh. Det er en drøy kjøretur opp hit fra Stavanger, ca 2 t brukte vi. 
Herifra er det en fantastisk utsikt ned mot Lysefjorden.
Turen er begynt...
Det er et veldig fint terreng å gå i, nesten bare på berg og stein. 
Her er vi oppe på selve platået, det er et langt stykke å gå bort til stupet og bolten. Tåka kommer fort her opp på 1000 m høyde, og jeg har bare lyst å løpe bort til steinen før den kommer. 
Vi var så "heldige" å få se noen basehoppere da vi kom opp. Tre stykker hoppet mens vi stod og så på. Vi fikk jo det adrenalinkicket av bare å se på, helt sykt spennende.
De landet der nede på jordet. 
Brorsan er glad han er oppe. ..
..tror Glenn også er glad for det. Det ble et magisk øyeblikk på Kjerag.
Og her er selve bolten som vi er kommet for å se. Vet ikke hva jeg forventet å se, men jeg synes den var mindre enn det vi har sett på bildet. Og det var mulig å gå utpå, men gutta fikk ikke lov av meg. Det begynte akkurat å styrtregne, og vi måtte bare få på oss regntøyet. (jeg hadde glemt mitt i bilen):-( Tåka kom også fort da vi begynte på tilbaketuren, og det ble litt skummelt. 
Jim-Åge hadde heldigvis en "overlevningsduk" som jeg fikk over meg, og det hjalp. Den holdt meg god og varm.
Endelig tid å spise litt.
Det regnet godt på tilbakeveien, og vi var redd tåken skulle tette utsikten helt igjen, men vi hadde heldigvis T-ene å gå etter. Etterhvert stoppet regnet og tåken lettet da vi kom lenger ned. Det var en kjempefin tur som trygt anbefales.
Her på Byrkjedalstunet tok vi et lite stopp på hjemveien og spiste en stor porsjon kjøttkaker med ertestuing. hhmm nam nam.
Herifra er det en fantastisk utsikt ned mot Lysefjorden.
Turen er begynt...
Det er et veldig fint terreng å gå i, nesten bare på berg og stein. Her er vi oppe på selve platået, det er et langt stykke å gå bort til stupet og bolten. Tåka kommer fort her opp på 1000 m høyde, og jeg har bare lyst å løpe bort til steinen før den kommer. Vi var så "heldige" å få se noen basehoppere da vi kom opp. Tre stykker hoppet mens vi stod og så på. Vi fikk jo det adrenalinkicket av bare å se på, helt sykt spennende.
De landet der nede på jordet. 
Brorsan er glad han er oppe. ..
..tror Glenn også er glad for det. Det ble et magisk øyeblikk på Kjerag.Og her er selve bolten som vi er kommet for å se. Vet ikke hva jeg forventet å se, men jeg synes den var mindre enn det vi har sett på bildet. Og det var mulig å gå utpå, men gutta fikk ikke lov av meg. Det begynte akkurat å styrtregne, og vi måtte bare få på oss regntøyet. (jeg hadde glemt mitt i bilen):-( Tåka kom også fort da vi begynte på tilbaketuren, og det ble litt skummelt. 
Jim-Åge hadde heldigvis en "overlevningsduk" som jeg fikk over meg, og det hjalp. Den holdt meg god og varm.
Endelig tid å spise litt. Det regnet godt på tilbakeveien, og vi var redd tåken skulle tette utsikten helt igjen, men vi hadde heldigvis T-ene å gå etter. Etterhvert stoppet regnet og tåken lettet da vi kom lenger ned. Det var en kjempefin tur som trygt anbefales.Her på Byrkjedalstunet tok vi et lite stopp på hjemveien og spiste en stor porsjon kjøttkaker med ertestuing. hhmm nam nam.
Disse tøffingene traff vi oppe på toppen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar