FLORØ OG ROGNALDSVÅGEN 21-25 JUNI

På toppen av Harefjell 218 moh.

Endelig kom sola frem over øyene, og mens Glenn var i huset og la på nytt gulv, tok jeg meg en tur på egen hånd. Hadde fått vite at det gikk en sti ned på andre siden av fjellet, forbi demningen og opp på den andre toppen, så det prøvde jeg. Spennende....:-)

Utsikten er bare helt fantastisk, og man kan se rett over mot Kinnafjellet. Her er jeg kommet over på den andre "toppen".....og skal videre bortover denne ryggen, og nedover......og her er jeg kommet ned. Det var ikke lange turen over fjellet, men det er utrolig artig med nye stier.
Det er sankthansaften og jeg ville spidde tjukke gode kjøttpølser på bål , og gutta lagde et stort bål til meg. Simen syntes det ble litt for varmt !!!Vi skal ut og sjekke om det er bål andre steder på øya...
....og det fant vi, på Reksta. Det er Simen som ligger der ute, i drakten sin.
Simen hadde fått overlevelsesdrakt i konfirmasjonsgave, og den tester han ut her. Fikk han nesten ikke i land igjen :-)

Man blir virkelig trøtt her ute av sjølufta og man slokner fort om kvelden, i alle fall jeg.
Glenn
Huset

Denne dagen skal jeg gå rundt øya. Det småregner litt, men ikke mye. Og det er så stille, så stille. Hører bare bølgene og fuglene, det er skikkelig rekreasjon fra en travel hverdag i byen.
Kirka på Reksta Nesten tilbake igjen.
Den aller første dagen gikk jeg også rundt øya, bare i motsatt retning. Rundt om på øya er det satt ut røde koselige benker.

Plutselig ser jeg to ørner komme flyvende ned fra fjellsiden. De kretser over meg og jeg kunne høre vingeslagene. Kanskje har de unger de vil beskytte.
Her på broen går skillet mellom Rognsøy og Reksta.

Vi er hos Helen og Kåre på vorspiel før vi skal på White Lion konsert i Florø. Vokalisten Mike Tramp
Etter konserten fikk vi komme back stage og hilse på selveste "idolet" Mike Tramp. Han var en likandes kar, familiemann og sunn og skulle visstnok rett i seng, mens de andre medlemmene skulle feste med Florøfolket...

Dagen etter reiste vi ut til Rognaldsvågen, til barndomshjemmet hvor far til Glenn vokste opp. Det er en øy og det tar ca 30 min med fergen ut. Der har de totalrenovert huset som er i tipp topp stand i dag. En deilig plass å slappe av på.
Disse måkebildene minner meg om skrekkfilmen "Fuglene". Husker dere den?
Simen i sitt ess. Og det er faktisk jeg og. Det er noe eget med sjøluft, man blir litt sigen utover kvelden...
Glenn konsentrerer seg.

Fangsten ble fire makrell som Per, far til Glenn stekte til oss. Det var snadder godt :-) Og etterpå sovnet jeg i en av de gode stolene de hadde kjøpt.
Ja, denne seien fikk friheten tilbake, vi slapp han ut igjen.

LØPETUR TIL LØVSTAKKEN 15 JUNI

Har begynt så smått å løpe opp til varden på Gullsteinen på tid istedenfor å kjøre ut til Sandviken for å løpe opp Stolzten. Det blir så langt å kjøre. I dag brukte jeg 15.43. Om det er en bra tid vet jeg ikke, har ikke tatt tiden så nøye før. Ble iallefall sliten..., må gå til anskaffelse av en pulsklokke snart. Disse lange lyse sommerkveldene er som en drøm :-) Varden på Gullsteinen

BØNESPARKEN 13 JUNI

Her har barnehagen laget en liten klatrevegg for de minste :-)

VARDE PÅ LØVSTAKKEN 13 JUNI

Løp opp fra Bønesparken, brukte 40 min opp. Hadde så masse energi, vi spiste deilig sjokoladekake til kaffen i dag.

PÅ TOPPEN AV LØVSTAKKEN 13 JUNI

BØNESPARKEN 13 JUNI

STOLTZEN EN SØNDAGSKVELD 8 JUNI

Etter å ha vært inne en hel søndag (det regnet litt) og gjort husarbeid (det har ikke blitt gjort de siste ukene i finværet og oppussing av kjøkken), begynte rastløsheten å komme. Sola tittet litt frem igjen og da kom lysten på en tur. Så da ble det Stoltzen....Det er noen måneder siden sist jeg var her, og da gikk jeg opp på 18 min. Var veldig spent på hva jeg ville bruke i dag.

Nydelig utsikt, det er Løvstakken vi ser til venstre og til høyre ser vi Damsgårdfjellet. Lyderhorn i bakgrunnen.Det var en del folk ute og løp og gikk tur denne søndagskvelden.
Den nye tiden min ble 15.15, så jeg er kjempefornøyd. Men må prøve å komme ned på 14 tallet. Det er det neste målet mitt hva gjelder Stoltzen.
Helt bakerst på bildet ser vi Ulriken. Sandvikspilen På toppen går det fin grusvei innover mot fjellene, mot idylliske vann og fin natur, så det er veldig fint å bare fortsette turen videre, og kanskje gå ned en annen plass. Jeg er ikke så glad i å gå ned igjen alle trappetrinnene, men det er det letteste når jeg har bilen parkert like nedenfor. Det er ca 801 trappetrinn hvis jeg ikke tar helt feil. Og det er helt sinnsykt tungt på slutten..:-0